Historien om Nermo Hotell: Da Lillehammer tok verden med storm
- Hjem
- Om oss
- Historien om Nermo
Historien om Nermo Hotell: Da Lillehammer tok verden med storm
Den 12. februar 1994 retta hele verden blikket mot lille Lillehammer. Da tentes nemlig OL-ilden i Lysgårdsbakken. Nermo Hotell ligger bare et steinkast fra slalåmbakkene i Hafjell, og de hadde akkurat kommet i mål med den største satsinga i hotellets historie.
Etter seksten dagers folkefest sto IOC-president Juan Antonio Samaranch på scenen under avslutningsseremonien og uttalte de uforglemmelige ordene: «The best Olympic Winter Games ever.»
For vertskapet på Nermo Hotell, som hadde satsa alt de eide på å gjøre det gamle hotellet klart for verdens øyne, var det en bekreftelse. De hadde satsa riktig, og vunnet OL, de også.
Valget som kosta 100 millioner
Da Lillehammer fikk OL i 1988, tok familien et viktig valg. Den gamle trebygningen fra 1932 trengte omfattende oppgradering. Bare nytt sprinkleranlegg ville koste fire-fem millioner. Ekspertene anbefalte å rive den gamle bygningen og bygge nytt, men for familien var det aldri et alternativ. Bygningen fra 1932 var sjela på Nermo, så den skulle ikke byttes ut.
Heldigvis hadde Sparebanken Østlandet trua på dem. Banken leide hele hotellet under OL, og forskutterte betalingen. Dermed fikk familien råd til å gjennomføre planene sine: Sprinkleranlegg i alle etasjer, nye farger på veggene og moderne standard bak panelet.
Til sammen har familien investert over 100 millioner kroner i Nermo etter Hafjell-utbygginga. Den største satsinga i hotellets historie. Men alternativet var aldri aktuelt, for det ville være å la historia gå tapt.
Alberto Tomba på fjøset
Under hele vinter-OL var Nermo Hotell fullt belagt, og nye grupper av gjester ankom hver tredje dag. Men det var ikke bare i hovedbygningen det summa av aktivitet.
Månedene før OL ble driftsbygningen på Nermo tømt for alt som minnet om gårdsdrift. Låven skulle bli servicesenter for verdens største skimerker. Fischer, Atomic, Salomon – alle fikk tildelt hver sin bås. Men Rossignol, som hadde Alberto Tomba i stallen, nøyde seg ikke med en bås. De overtok hele den ene fløyen.
Opptil 100 personer jobba i låven under OL. Ski ble smurt og bindinger tilpassa døgnet rundt. Mens verdens beste alpinister suste ned slalåmbakken i Hafjell, ble utstyret deres gjort klart bare noen hundre meter unna.
Den samme låven som i dag huser moderne hotellrom og et stort konferansesenter.
Stamgjester fra hele Europa
Like sør for Nermo Hotell fikk Hunderfossen Skandinavias eneste bob- og akebane til OL. Banen tiltrakk seg utøvere fra hele Europa, og Anne Gunn Nermo tok på seg en uvanlig rolle: Hun ble hotellets kontaktperson mot bob- og akemiljøet i Europa. År etter år dro hun på messer og forbundsmøter for å fortelle om Nermo og banen ved Hunderfossen.
Det fungerte. Det italienske akelandslaget har bodd på Nermo hver eneste vinter siden 1995. En av stamgjestene er Armin Zöeggeler, den mestvinnende akeutøveren i historien, med seks VM-gull og to OL-gull. Han har kommet tilbake til Nermo hvert eneste år siden 1992.
«Det viktigste er ikke hvor mange messer vi reiser på», sier Anne Gunn. «Den beste reklamen er gjester som kommer hjem og forteller at de ble godt tatt vare på.»
«Vi ville ikke hatt en sjanse»
I dag, over tretti år senere, er Johannes klar på hva OL betydde for Nermo.
«Uten De olympiske vinterleker ville Nermo ha sett svært annerledes ut,» sier han. «Hadde vi ikke hatt alpinanlegget like innpå oss, ville vi ikke hatt en sjanse.»
Men det handler ikke bare om nærheten til Hafjell. Det handler om at familien turte å satse da muligheten bød seg. At de valgte å beholde den gamle bygningen framfor å rive. At de så verdien i det som allerede fantes.
Den samme tankegangen som fikk dem til å ta imot de første gjestene i 1877. Den samme viljen til å satse som dreiv gjenoppbygginga etter brannen i 1932.
I dag kan gjester på Nermo fortsatt bo i bygningen familien nekta å rive. Spise frokost i restauranten der de norske OL-seirene ble feiret.
