Nermo startet ikke som et hotell
Nermo startet som en gård der folk banka på døra, og vi tok dem selvsagt godt imot. Det har vi fortsatt med i 150 år.
De første gjestene var fjellvandrere på vei over Venabygdsfjellet. Og pilegrimer på vei mot Nidaros. De trengte et sted å sove, og familien på Nermo åpna villig dørene. Sengene ble redd opp, maten ble satt fram, og gjestene fikk tak over hodet for natta.
Mye har forandra seg på snart 150 år. Veiene er bedre, gjestene kommer med bil i stedet for til fots og hotellet har fått både sentralfyr og wifi. Men én ting er den samme: Når du kommer til Nermo, skal du føle deg hjemme.
Fra skysstasjon til turisthotell
På slutten av 1800-tallet begynte turismen i Gudbrandsdalen å vokse. Engelske sportsfiskere oppdaga Lågen og fortalte om den hjemme. Fjellvandrere fra hele Europa ville se de norske fjellene med egne øyne. Nermo lå midt i ferdselsåren, og familien så muligheten.
Det som hadde vært enkel overnatting for veifarende, ble gradvis til noe mer. Rommene ble flere. Maten ble bedre. Og ryktet spredte seg blant de reisende: På Nermo blir du tatt godt imot, og tatt godt vare på.
Men det har ikke alltid vært like enkelt å drive hotell i Gudbrandsdalen. Nermo har opplevd både brann, krig og finanskriser. Hver gang har familien reist seg igjen. Kanskje er det denne evnen til å snu motgang til noe positivt som har holdt dem gående i snart 150 år.
Brannen påskeaften 1932
Den verste dagen kom påskeaften 1932.
Det var lokomotivføreren på nordgående tog som oppdaga røyken først. Han fikk stanset toget og sendt alarm nedover til gården. Da Johannes Nermo kom tilbake fra Hunder stasjon med påskegjester i bilen, var gårdsfolkene allerede i full sving. De bar ut det de kunne redde og heiv møbler ut av vinduene.
Men det nytta ikke. Innen kvelden var over, lå alt i aske. Hovedbygningen. Driftsbygningene. Hundre gjester hadde forhåndsbestilt rom til påsken. Nå sto de uten overnatting, og familien sto uten inntekt.
Men Gudrun og Johannes Nermo brukte ikke lang tid på å bestemme seg. De skulle bygge opp igjen. Ikke om en stund, men med en eneste gang.
Bare ett år senere sto den nye hotellbygningen klar. 36 rom med sentralfyr og varmt og kaldt vann på hvert eneste rom, noe som var ren luksus i Bygde-Norge på 1930-tallet. Det er denne bygningen som fortsatt er hjertet av Nermo i dag. Og vi har aldri slutta å pusse på den.
Krigsårene på Nermo
Familien hadde knapt kommet seg på beina igjen før de neste prøvelsene dukka opp. I april 1940 drønna tyske fly over hotellet. Generalstaben flytta inn på Nermo. Og familien mista far.
Men på låven skjedde noe annet, som ingen skulle få vite om før krigen var over. Gjennom hele krigen kom det motstandsfolk snikende ned fra skogen etter mørkets frembrudd. Milorg-karene hadde en radiosender i «Øverlikåken», ei lita hytte gjemt i lia ovenfor gården. Batteriene måtte lades hver natt, og det eneste stedet med strøm var låven på Nermo.
Familien på Nermo visste godt hva som foregikk, men tok risikoen likevel. For dem handla vertskap om å ta vare på folk, også når det kosta.
Og låven står der den dag i dag, men nå huser den overnattingsgjester og store konferanser.
Etterkrigstiden: Mat fra egen gård
Etter krigen var økonomien trang på Nermo, som så mange andre steder i Gudbrandsdalen. Om vinteren stengte familien av deler av hotellet for å spare på oppvarminga. Like etter jul flytta de fra privatboligen og inn i to rom i hotellbygningen.
Men de holdt fast ved én ting: Maten skulle være skikkelig. Elg fra Gjæslia, ørret fra bekkene, grønnsaker fra egen hage. Det var ikke noe de valgte for å være moderne eller bærekraftige. Det var rett og slett sånn man gjorde det.
Den filosofien lever videre den dag i dag. Enten de serverer mat i Nermostuene eller på Vidsyn, en av Hafjells mest populære restauranter på toppen av alpinbakken, kommer råvarene fra samme tradisjon. Kjøkkenet har blitt større, menyen har blitt lengre, men tankegangen er den samme som hos Gudrun og Johannes.
OL 1994: Valget som forandra alt
Da Lillehammer fikk De olympiske vinterleker, sto Nermo ved et veiskille. Den gamle trebygninga fra 1932 trengte omfattende oppgradering. Brannkravene var strenge og kostnadene enorme. Ekspertene anbefalte å rive og bygge nytt.
Men familien ville det annerledes. De beholdt bygninga og investerte alt de hadde i å sette den i stand. Sprinkleranlegg i alle etasjer. Nye rom. Moderne standard bak de gamle veggene.
100 millioner kroner og mange søvnløse netter senere var Nermo klart for OL. Det var den største investeringa i hotellets historie, og den mest risikable. Men familien visste at det var bygningen fra 1932 som var sjela på Nermo. Den kunne ikke erstattes med noe nytt.
Fem generasjoner, samme filosofi
I dag er det Johannes som driver Nermo, femte generasjon på rad. Sønnen Jon er allerede involvert i driften, mens han forbereder seg på selv å overta en gang i framtida, som sjette generasjon i rekken.
Johannes har pussa opp kontinuerlig siden han overtok. Låven har blitt konferansesenter med moderne hotellrom. Gamle stabbur har blitt bygd om til luksuriøse suiter. Og den gamle hotellbygningen, da?
"Den gamle hotellbygningen er et evigvarende oppussingsobjekt", forteller Johannes og ler. Mens han stolt viser gjester rundt i resepsjonen, restauranten, vinkjelleren og ett av de 32 rommene. Som alle har en god blanding av gammel sjarm og moderne komfort.
Men filosofien er fortsatt den samme som oldefarens: Her skal folk føle seg hjemme.
Derfor er Nermo fortsatt det eneste hotellet i området som henter gjester på Lillehammer stasjon. Akkurat som de henta reisende fra Kristiania for over hundre år siden. Noen ting har forandra seg, mens andre består. Og takk og lov for det.
