Historien om Nermo Hotell: Brannen tok alt – resten er historie
- Hjem
- Om oss
- Historien om Nermo
Historien om Nermo Hotell: Brannen tok alt – resten er historie
Jeg har brukt uforholdsmessig mye tid på å pusse opp alle disse gamle bygningene
- sier Johannes Nermo og lerSiden han overtok Nermo, har han pussa opp hvert eneste rom, bygd om låven til hotellrom og konferansesenter, og gjort gamle stabbur om til suiter.
Ikke fordi noe var ødelagt, men fordi det alltid finnes noe som kan bli bedre. Drivkraften til å bygge og forbedre er nok ikke tilfeldig. Den har røtter i den verste dagen i Nermos historie.
Katastrofen som forandra alt
Tirsdag i påskeuka 1932 var det travelt på Nermo. Noen gjester var allerede på plass, men flesteparten var venta dagen etter. Hundre senger var forhåndsbestilt. Vertskapet Agnethe og Johannes hadde gjort alt i stand. Men i femtida på ettermiddagen begynte det å brenne.
Flammene spredte seg med en fart ingen kunne forestilt seg. Naboen så brannen fra den andre sida av Lågen, slapp det han hadde i hendene og sprang over elveisen. Da han kom fram, var varmen i tunet så intens at det knapt gikk an å stå der. Gardsfolkene hadde fått ut dyra, som virra rundt i snøen. Sengetøy lå strødd utover. De hadde kasta alt de rakk ut gjennom vinduene.
Før kvelden var over, var det ingenting igjen. Hovedbygningen fra 1800-tallet. Driftsbygningene. Alt var borte vekk, og det lå bare aske igjen.
"Det var rett og slett en katastrofe", fortalte John Nermo, sønnen til det daværende vertsparet, mange år senere. "Det verst tenkelige som kunne skje, på det verst tenkelige tidspunktet."
Ett år til gjenoppbygging
Gjestene som hadde bestilt påskeferie ble spredd rundt på nabogårdene. Men Gudrun og Johannes Nermo hadde allerede bestemt seg: De skulle bygge opp igjen, i en fei.
Våren 1933, bare ett år etter brannen, sto det nye hotellet klart. Arkitekt Lande fra Lillehammer hadde tegna bygningen. Øyværingen Sverre Bræin var byggmester. Resultatet var langt forut for sin tid: 36 rom med sentralfyr og varmt og kaldt vann på hvert eneste rom. Flere hadde eget bad og egen veranda. Slik luksus fantes knapt i Bygde-Norge på den tida.
Det er denne bygningen som fortsatt er hjertet av Nermo Hotell. De samme veggene. De samme tømmerstokkene. Men innvendig har alt forandra seg, gang på gang.
100 millioner kroner senere
Før Lillehammer-OL trengte den gamle trebygningen omfattende oppgradering for å møte moderne brannkrav. Bare sprinkleranlegget ville koste fire-fem millioner, så ekspertene anbefalte å rive og bygge nytt.
Men for familien var det aldri et reelt alternativ. Bygningen fra 1932 var sjela på Nermo, så den skulle ikke erstattes.
Sparebanken Østlandet hadde trua på dem. Banken leide hotellet under OL for å innkvartere forretningsforbindelser, og forskutterte leieutgiftene. Det ga familien råd til å gjennomføre planene. Sprinkleranlegg i alle etasjer, nye farger på alle veggene og moderne standard bak panelet.
Til sammen har familien investert over 100 millioner kroner i Nermo etter Hafjell-utbygginga. Den største satsinga i hotellets historie.
Vi blir aldri helt fornøyde
Johannes innrømmer at det er minst like givende å utvikle Nermo som å bare drive det. Han stortrives med å finne nye prosjekter og se muligheter der andre ser begrensninger. Det ligger i blodet, mener naboen Einar Moe. Flere generasjoner på Nermo har vært entreprenørtyper.
Og det er kanskje derfor hotellet har overlevd både brann, krig og kriser. Ikke ved å stå stille, men ved å hele tida utvikle seg videre.
Den gamle trebygningen fra 1932 står der fortsatt. Med nye rom, nye farger og ny standard. Låven har blitt pussa opp med moderne hotellrom og storslått konferansesenter. Og to gamle stabbur har blitt bygget om etter alle kunstens regler, til Norges flotteste suiter.
Johannes har dessuten lagd et stort basseng i hagen og golfbane på jordet. Og nå sitter han ofte ved peisen i resepsjonen, og pønsker ut enda flere prosjekter.
